Veistrekningen fra Ulefoss til Skien, med flaskehalsen over Geiteryggen, skaper store problemer for næringslivet i Nome.

ETTERLYSER NY VEI: -Riksvegen fra Ulefoss til Skien skaper store problemer for næringslivet i Nome, og har med hele utviklingen av Midt-Telemark å gjøre, mener bedriftseier Carl Diderik Cappelen ved Ulefos NV. Nå etterlyser han framdrift for de gamle utbedringsplanene.

Britt Eriksen
Det sier bedriftseier Carl Diderik Cappelen ved Ulefos NV, som etterlyser fremdrift i de mange år gamle utbedringsplanene for riksvegen.
Skulle vært fredet
 -Denne vegstrekningen skaper store problemer for næringslivet i Nome, og har med hele utviklingen av Midt-Telemark å gjøre. Ettersom alt vi har går på hjul, er vei med god fremkommelighet helt nødvendig. Det er nesten ingen naturgitte fordeler med å være her i området lenger, hvis vi ikke kan tilby gode pendlerfasiliteter for de som velger å bo i Skien eller Porsgrunn og samtidig ha en ansettelse her i kommunen, fastslår Cappelen.
Han er oppgitt over at det til tross for planer lagt flere tiår tilbake i tid, ikke har skjedd noe med innkjørselen til Skien.
 -Slik jeg ser det burde kleivene opp til Geiteryggen vært fredet, kommenterer han.
Daglig går vogntog fra jernverket på Ulefoss, syd-, øst- og nordover i landet. De fleste turene via Grenlandsområdet, og altså riksveg 36, hvor veiforholdene sliter på både materiell og mannskap.

Daglig trøbbel
De som best kjenner problemene på kroppen er sjåførene selv. Brødrene Ole Tom og Per Bjørn Stoa som driver OB Stoa Transport, har Ulefos NV som sin faste oppdragiver. De kan bekrefte at forholdene bare har blitt verre med årene.
 -Vi kjører denne veistrekningen stort sett daglig, og jeg vil kalle det håpløse forhold. Og aller verst er det opp kleivene til Geiteryggen, med kø, kork og flaskehalser, sier daglig leder for bedriften, Ole Tom Stoa.
 -Her opplever vi trøbbel nesten hver dag, og særlig når vi møter utenlandske sjåfører som det stadig blir flere av. De er ikke kjent med forholdene som oss andre som tross alt vet hvor vi skal stoppe for å kunne passere hverandre på denne krøtterstien, sier Stoa.

Verst for ukjente
Han liker verken grunnforholdene eller bredden på veien mellom Ulefoss og Skien.
 -Grunnen er dårlig og vegen er smal. Det betyr at vi må helt ut på kantene når vi møter store kjøretøyer. Over Fen sitter jeg nærmest med hjertet i halsen, innrømmer den drevne sjåføren.
Han får full støtte av broren, Per Bjørn som er både bussjåfør og langtransportsjåfør.
 -Her i landet har vi ikke veiskuldre, og det å legge seg utpå kanten er en stor risiko. Det er spesielt vanskelig for de som ikke kjenner ”norsk veistandard”, og for helt nye sjåfører. Men det er heller ikke plass til syklister eller fotgjengere. I tillegg til at veistandarden blir dårligere, går vekten på vogntogene opp, konstaterer han.

Økt transport
-Jeg har egentlig gitt opp myndighetene når det gjelder veipolitikken i dette landet. Faktisk så tror jeg ikke de vet hva det koster samfunnet å ha dårlig logistikk. Bare tenk på alt av offentlige kjøretøy og hva de utsettes for, sier Stoa.
-At dårlige veier går ut over kjøretøyene merker også vi veldig godt på slitasje av for eksempel stabilisatorstag og foringer. Dessuten går det mer drivstoff jo dårligere veien er, sier han
-Som bussjåfør ser jeg også det økende transportbehovet av skoleelever ettersom skolene rundt om legges ned. Det legges altså opp til mer transport, og dårligere vei, fastslår han.

DÅRLIG SAMFUNNSØKONOMI: Per Bjørn Stoa i OB Stoa Transport på Ulefoss, mener dårlig veipolitikk er dårlig samfunnsøkonomi. –Egentlig har jeg gitt opp veipolitikken her til lands, sier den drevne langtransport- og bussjåføren.

Åtte år i en skuff

I 2002 vedtok Skien kommune reguleringsplanen for en ny vegtrasé over Solum. Fram til februar i år har den ligget i en skuff i vente på en bedre vår.

Seksjonsleder i Statens vegvesen region sør, Eivind Gurholt, kan opplyse at reguleringsplanen for bare få uker siden ble oversendt sentrale myndigheter for videre behandling.
-Hvorfor har dette tatt så lang tid?
-Denne traseen er en del av en større trafikkplan, en såkalt konseptvalgutredning, for hele Grenland, som er utarbeidet av Statens vegvesen, forklarer Gurholt. Det var derfor mange hensyn og løsninger som skulle vurderes under ett.

Bomfinansieres
-Skien kommune har imidlertid ønsket veiprosjektet over Solum trukket ut av planen, og behandlet som et eget bompengeprosjekt. Det er for øvrig også noe det nyetablerte bompengeselskapet for riksveg 36/ E 134 jobber med, forklarer han.
Veitraseen ble for noen år tilbake kostnadsberegnet til rundt 200 millioner kroner. Siden det ikke er bevilget penger til vegen gjennom Nasjonal Transportplan, mener Gurholt at det vil være helt nødvendig med ekstra finansiering dersom man skal få dette til. 
-Uansett hvilken løsning dette får vil det ta flere år før veien kan bygges, mener Gurholt.
-Har Statens vegvesen sørget for at prosjektet har fått det nødvendige trykket?
-Vi prøver å trekke fram de sakene vi mener er viktige i dette området, men riksvei 36 er en stamvei, som konkurrerer med E 18 og E 36. Da blir ikke denne veien vurdert som like viktig, mener Gurholt.