– Blodig urettferdig!

Nome videregående opplever rekordøking til anleggsfaget. Men årlig går skolen glipp av 3,5 millioner kroner fordi utdanningen ikke defineres som en landslinje.

URETTFERDIG: Anleggsteknikk ved Nome vgs. går årlig glipp av 3,5 millioner i drifts- og investeringstilskudd, fordi linja ikke er definert som landslinje. Lærer Knut Martin Tovslid orienterte bransje og politikere om situasjonen denne uka.



Hege Dorholt

Bakgrunnen er at det finnes to ulike finansieringsordninger for videregående utdanning i Norge. Utdanningsløp som defineres som landslinjer, mottar langt mer i både drift- og investeringstilskudd enn det de «vanlige» fylkeslinjene gjør. Da Nome vgs, grunnet økt søking og etterspørsel fra bransjen, ønsket å utvide anleggsteknikk med en ekstra klasse, måtte de derfor skaffe store deler av finansieringen selv.



Ikke investeringstilskudd
Denne uka var administrerende direktør i Maskinentreprenørenes forbund, Julie Brodtkorb, daglig leder i OKAB Buskerud/ Vestfold/Telemark, Stein Egil Ødegård, Hans Vetle Sjørholt fra
Sør-Norsk Boring, Frode Lieungh fra Midt-Telemark Høgre og ordfører Bjørg Tveito Lundefaret på besøk ved skolen i Lunde, for å orienteres om situasjonen.

– Blodig urettferdig! Slik betegner lærer Knut Martin Tovslid ordningen. Bakgrunnen er at skolen som fylkeslinje ikke mottar investeringstilskudd, men må søke om midler. Ifølge ham gir det ingen forutsigbarhet. Nome vgs. søkte fylkeskommunen om tilskudd for å opprette en ekstra klasse på VG2 anleggsteknikk til høsten, men måtte selv skaffe én tredjedel av finansieringen. Løsningen ble en søknad til Sparebankstiftelsen Holla og Lunde, som bidro med 1,5 millioner.

– Uten de pengene hadde det vært umulig for oss å utvide tilbudet, understreker rektor Marit Hoven.

A-lag og B-lag
Brodtkorb var tydelig provosert over skolens situasjon. – Med dagens system risikerer vi å få et A-lag og B-lag. Lærere og rektor er satt til å drive utdanning, ikke søke om finansiering. Her har ikke politikerne gjort jobben sin, sier hun. Hun mente man har mislykkes med satsingen på yrkesfag og etterlyste handling. – Vi trenger ikke flere kampanjer og plakater. Vi trenger skoleplasser, sa hun. Signalene fra bransjen er klare. De skriker etter fagfolk.

Når søkertallene i tillegg er gode, skulle alt ligge til rette for å opprette flere skoleplasser, men så enkelt er det altså ikke. For å gi elevene riktig og god læring, må det investeres i utstyr som de møter ute i arbeidslivet. Gravemaskiner, dumpere og andre anleggsmaskiner gjør yrkesfag som anleggsteknikk til kostbare linjer.

Om Nomes anleggsteknikk hadde vært landslinje, ville skolen fått et årlig investeringstilskudd på 1,4 millioner i tillegg til økt driftstilskudd. Årlig går skolen glipp av til sammen 3,5 millioner kroner, med dagens ordning. I stedet må man kjempe om en pott på fem millioner som fylkeskommunen har, til å fordele på alle fylkeslinjene.

– Vi ønsker ikke å ta ifra noen noe, men vi vil ha en mer lik fordeling og mer forutsigbarhet for å sikre en god utdanning, presiserer lærer Tovslid.

Nasjonal sak
Da skolen besluttet å opprette en ekstra klasse for anleggsfag, mistet de samtidig muligheten til å få flere investeringspenger fra fylkeskommunen, kommende skoleår.

– Det fikk vi først vite etter at beslutningen var tatt. Dette var et administrativt vedtak fra fylkeskommunen, sier rektor
Hoven. Hun presiserer at dette er en nasjonal sak, og at Nome vgs. bare er et eksempel på hvor urettferdig differensieringen mellom lands- og fylkeslinjer slår ut. De fremmøtte diskuterte hvordan saken på best måte kan løftes opp og synliggjøres. Frode Lieungh fra Midt-Telemark høyre, bransjen burde legge press på fylket.

– Be om kontakt med kompetanseutvalget og vær direkte på hva dere har behov for, mente han.

For å bruke denne hjemmesiden må du samtykke til vår behandling av personopplysninger.
Les vår personvernerklæring og vårt cookie-varsel.

Ok