Barnefattigdom i Nome: 178 barn har foreldre på sosialen

Barnefattigdom er et større problem i Nome enn ellers i fylket og landet. Det viser offisielle tall fra Bufdir og SSB.


Tor Espen Simonsen

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) kartlegger hvert år barns levekår i kommunene. Økende fattigdomsutfordringer i barns oppvekst har de siste årene fått mer oppmerksomhet. Mange faller utenfor i et land som stort sett er preget av velstand og likhet.

Problemet har økt siden inngangen til 2000-tallet, og i 2018 regnet ekspertene med at over 110 tusen barn i Norge lever hos foreldre med vedvarende lav inntekt. Ifølge NAV kan en slik livssituasjon føre til sosial ekskludering, og være hemmende for utviklingen senere i livet. Forsking har blant annet vist at fattigdom er arvelig. 

Tall for Nome tyder på at mange barn også her lever i lavinntektsfamilier over tid. Tallene skiller seg ikke dramatisk fra fylkessnittet, men Nome scorer dårligere enn andre kommuner på en flere målepunkter. 

14,1 prosent av barna i Nome levde i 2017 i vedvarende lavinntektshusholdninger. Snittet i Telemark lå da på 11 prosent. Hva slags kjøpekraft familiene har, kan imidlertid variere med andre forhold, som boutgifter, ulike livsvalg hos foreldrene eller graden av bistand fra andre deler av familien eller nettverk.
Når tallene justeres for lokale forhold, ser vi at Nome ligger omtrent på fylkessnittet, og likevel svakere enn landet under ett. 



Nesten 180 barn
Hos Statistisk Sentralbyrå (SSB) finner vi imidlertid et annet tall, som er mer konkret og håndgripelig.

Ifølge den såkalte KOSTRA-rapporteringen til SSB hadde Nome i 2019 178 barn med foreldre som mottok sosialhjelp. Det utgjør en betydelig andel av kommunes innbyggere under 18 år. I nabokommunen Bø var det samme tallet 123 – Bø hadde da omtrent like mange innbyggere som Nome, men flere barn.

I Bamble, der folketallet er mer enn det doble av Nomes, levde 274 barn med foresatte som mottok sosialhjelp. Mens i Notodden fantes 211 barn i en slik situasjon.

Solbjørg Holter med utstyr i Lunde.


- Vi har stor pågang
Leder for Nome nærmiljøsentral, Solbjørg Holter, kjenner seg igjen i tallene. Holter er også ansvarlig for Utstyrsbua, som stiller opp med fritidsartikler til barn som ikke har råd til å kjøpe eksempelvis ski, sykler og annet turutstyr.  
- Vi ser at det er stor pågang for å låne, og mange av henvendelsene kommer via skolene når de skal ha aktiviteter og utflukter, sier Holter.
- I tillegg arrangerer vi selv en del aktiviteter, som Smurfedisko, der kommunens kulturkort er i flittig i bruk.

Kulturkortet er et «frikort» til en rekke kulturtilbud i Nome som enten kan kjøpes av kommunen, eller som deles ut til barneforeldre som har det trangt økonomisk sett.

Pågangen til Utstyrsbua er så stor at Holter gjerne skulle hatt mer utstyr.
- Vi har masse ski, men ser at vi trenger flere sykler. I år er mange på Norgesferie med aktiviteter, og da trenger vi mer å låne bort, sier Holter som frir til lokale om å donere.



Samtidig tror Holter at pandemiens krav om Norgesferie har gitt barn med fattige foreldre ett pusterom. Jaget, maset og kravet til flotte og dyre reiser i utlandet er fraværende, og virker slik sett sosialt utjevnende, sier hun.

- I tillegg tror jeg det bare er sunt. Telting, toppturer og bading, hva er vel bedre enn det? Denne sommeren minner mer om min generasjons barndomsminner. Det er mye å oppleve både i Nome og Norge, sier Solbjørg.

For å bruke denne hjemmesiden må du samtykke til vår behandling av personopplysninger.
Les vår personvernerklæring og vårt cookie-varsel.

Ok