Slik har du aldri sett den radioaktive slagghaugen på Søve

Det nærmer seg anbudsutlysning for opprydning av det radioaktive slagget etter Norsk bergverks Søve Gruver på 1950- og 60-tallet. Målet er å sende ut oppdraget før jul.

Her ligger de radioaktive massene.


Tor Espen Simonsen

I år kom en ny ryddegjeng med romslig lommebok på banen. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har fått i oppdrag å håndtere det radioaktive materialet etter atomreaktorene i Kjeller og Halden, og etter Norsk Bergverks niob-drift på Søve.

I statsbudsjettet har regjeringen satt av 20 millioner kroner til oppryddingen på Fen. Men prisen for å fjerne, frakte og sikre det radioaktive slagget fra Søve, må trolig mangedobles. Det betyr at NND må be finansminister Jan Thore Sanner om mer penger. Mye mer penger.

Dette er bakgrunnen
I perioden 1953-1965 drev AS Norsk Bergverk utvinning av metallet niob, samt produksjon av såkalt ferroniob ved Søve i Telemark. Slagghaugen knytter seg ikke til selve gruvedriften, som startet i 1951, har regiongeolog Sven Dahlgren uttalt til Kanalen. Det radioaktive slagget stammer fra den metallurgiske industrien som ble startet opp av staten fra 1958.

Deler av gruveavfallet fra 1951 og fremover ligger i et annet deponi på Søve, der det ikke er høye stråleverdier i dag. Noe av massene ble dessuten solgt som kalk til landbruket.



Det var i den metallurgiske prosessen ved fremstilling av ferroniob at uran og thorium ble oppkonsentrert til unaturlig høye nivåer, og etterlatt som slagg i skråningen rett utenfor verkstedbygget. Slagghaugen er nå viden kjent, og i denne saken kan du se et bilde som tydelig viser den radioaktive massen på Søve.

I tillegg til selve slagghaugen er det radioaktive elementer i vaskerijorda omtrent der det 25 meter høye tårnet på anlegget stod (se grønn ring i samme flyfoto).

Dette historiske flyfotoet fra 1960-tallet gir et helt unikt blikk på slagghaugen som skal fjernes fra Søve. Det lyse feltet inne i den røde ringen er slagget. Den grønne ringen er noe feilplassert, men markerer det andre punktet i området hvor det finnes mindre mengder radioaktiv masse som må tas hånd om. (foto: 1881)

Siden bildet over ble tatt har slagget blandet seg med andre materialer og er nå delvis tildekket. Uranet og thoriumet som ligger på Søve er imidlertid ikke vannløselig, og det forekommer derfor ikke radioaktiv avrenning mot Norsjø noen meter unna. Problemet er lokal stråling, selv om heller ikke dette utgjør en umiddelbar helserisiko for mennesker eller dyr.

Ny ryddegruppe på plass
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) mener likevel at aktivitetsnivået ved den nedlagte gruven er så høyt at det må gjøres en permanent sikring av restmaterialet. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ble våren 2014 pålagt av Statens strålevern og finansiere og gjennomføre opprydningen. Fra nyttår i år er dette ansvaret overtatt av ryddegjengen i NND.

I sommer var Kanalen med da NND hadde befaring på Søve og offisielt introduserte seg og sitt oppdrag for Nome-samfunnet. NND-direktør Pål Mikkelsen sa da til Kanalen at målet er å komme frem til en omforent løsning som alle parter kan være tilfreds med. Ryddegjengen hadde med andre ord ingen ferdigsnekret løsning med seg i kofferten. Siden i sommer har det skjedd en hel del, sier Nils Bøhmer, forskingssjef i NND.

NND har gjennomført en innspillsrunde med aktører som kan tenkes å ta imot og sikre avfallet fra Søve. Nå er siktemålet å sende oppdraget ut på anbud før jul.

Prisen blir mangedoblet
Men innen det kan skje, skal det endelig avklares om det faktisk finnes norske mottak som kan håndtere slagget. Etter det Kanalen forstår, er dette en ren formalitet. I realiteten går NND utfra at det må etableres et helt nytt og dedikert anlegg for å sikre det radioaktive materialet fra Nome. Dette gjør også at alle tenkelige budsjetter vil sprekke. Ifølge Bøhmer må en regne med ekstrabevilgninger på mellom 50 og 100 millioner kroner utover de 20 millionene som allerede er satt av.

- Før vi lyser ut et oppdrag, skal vi avklare 100 prosent om det finnes eksisterende deponier som kan ta dette imot i dag. Hvis ikke, må vi designe et nytt deponi, sier Nils Bøhmer.

Ett av alternativene dersom et nytt deponi for Søve-slagget må bygges fra bunnen, vil være et lokalt deponi. I forbindelse med den nye kommuneplanen har Cappelen-systemet spilt inn tre aktuelle områder i Nome hvor dette kan skje.

Bøhmer sier videre at et deponi vil konstrueres slik at rundt 2500 kubikk masse, eller rundt 5000 tonn, kan sikres og lagres i en underjordisk hall. Denne skal så dekkes til på en slik måte at området på bakkenivå kan benyttes som tidligere. Hvis lagringen eksempelvis skjer i et skogsområde, langt fra bebyggelse, kan skogen over deponiet fortsatt benyttes til utfart, skogsdrift og jakt, forklarer Bøhmer.

- Vi snakker her om en fjellhall som sikres og isoleres.

For å bruke denne hjemmesiden må du samtykke til vår behandling av personopplysninger.
Les vår personvernerklæring og vårt cookie-varsel.

Ok