Folketallet i Nome befinner seg på et historisk bunnpunkt

Økt innvandring bidro til at folketallet i Norge vokste med nesten 10 tusen i årets tredje kvartal. I mange distriktskommuner går det imidlertid motsatt vei – også i Nome.

Folketallet i Nome 1986-2020


Tor Espen Simonsen

Siden nyttår har antallet innbyggere i Nome gått tilbake med 33 individer. 6482 kan kalle seg nomeheringer. Det er det laveste innbyggertallet gjennom historien, viser ferske tall fra SSB.

Bare i løpet av tellingens tre månedene har det forsvunnet 17 sjeler fra kanalkommunen. Et slikt fall, etter sommeren og utover på høsten, er ikke fullt så overraskende. Som kjent er det da mange forlater hjemstedet sitt for første gang, for å studere ved et universitet.

Ofte har det samme fenomenet gitt et positivt løft for universitetsbygda Bø, som om høsten tar imot nye kull med studenter.

LES OGSÅ: Bassenget på Dagsrud er reddet 

Studenter som kommer og går
SSB-tallene bekrefter dette også nå, selv om Bø ikke lenger finnes i statistikken etter sammenslåingen med Sauherad. Nye Midt-Telemark kommune øker med hele 80 innbyggere siste kvartal, antagelig godt hjulpet av studentene.

Nomes nabo må imidlertid notere en nedgang i folketallet når vi ser året ni første måneder under ett. Siden nyttår har det blitt 30 færre innbyggere også i Midt-Telemark kommune, noe som skyldes at studenter er ferskvare. Like raskt som de kommer om høsten, flytter de igjen før sommerferien. I årets første halvår så Midt-Telemark derfor en kraftig nedgang i sitt innbyggertall.

I Telemark er det uten tvil Tinn som sliter mest, etter avindustrialisering og nedleggelse av sykehus. Kommunen har mistet 74 innbyggere de siste ni månedene, og 32 bare i løpet av siste kvartal. Folketallet ligger i øyeblikket på 5617. Ved inngangen til 1960-årene bodde det nesten 10 tusen mennesker på industristedet Rjukan.


Kraftig reduksjon
Ser vi på historien har også Nome vært gjennom en betydelig tilbakegang. Det beste året var i 1972 da folketallet vokste til 7326, før tilbakegangen startet. Fallet var markant fra år til år helt frem til 1995, godt hjulpet av at dørfabrikken på Sagamoen og Dagsrudheimen ble nedlagt i tiden før.

Siden midten av 1990-tallet har utviklingen riktignok stabilisert seg, og innbyggertallet har ligget og vippet mellom 6600 og 6500 innbyggere. Parallelt med stagnasjonen i Nome har Norges befolkning vokst kraftig, fra rundt 4,5 millioner på 1990-tallet, til 5,4 millioner i år. Som andel av Norge har Nome med andre ord stadig krympet, på bekostning av mer urbane strøk.

Den ferske SSB-oversikten for 2020 markerer likevel et brudd med de «stabile» svingningene, når vi ser et kvartalstall som er lavere enn alle årlige målinger siden 1964 da Nome ble dannet.


I denne perioden var alt annerledes 
Mot slutten av 2000-tallet kom en ny tanke inn i kommunens arbeid med befolkningsutviklingen. Det ble starten på en sammenhengende periode med vekst i folketallet, og i 2013 kunne Kanalen melde at den vedvarende stagnasjonen var brutt av tre sammenhengende år med vekst i folketallet. Deretter fulgte en flat vekst helt frem til 2014 da innbyggertallet nådde 6 643. 

Utdraget viser folketallet i Nome i perioden med Placement. 

Det var i desember 2008 Nome kommunestyre vedtok å etablere et nytt tilflyttingsprosjektet, og å gå inn i et samarbeid med Placement AS. Formål var om å skaffe minst 50 innbyggere fra EØS-landene i løpet av to år. Målgruppen var «livsstilstilflyttere», veletablerte familier fra travle områder i Nederland, Belgia og Tyskland som søker freden på den norske landsbygda.

Prosjektet var vellykket, og har lede til at det i dag  bor 90 personer i Nome med bakgrunn fra Nederland. I 2013 ble arbeidet avsluttet, blant annet etter kritikk. Flere mente at Nome unnlot å sats på å få utflyttede lundheringer og hollasokinger til å returnere «heim», som det senere het i en reklamevideo.  





For å bruke denne hjemmesiden må du samtykke til vår behandling av personopplysninger.
Les vår personvernerklæring og vårt cookie-varsel.

Ok