- Jeg sa bare «ja-ja-ja, så absolutt!»

Lillian Nilssen (77) var onsdag blant de aller første i Nome som fikk en vaksinesprøyte i armen.

Her setter vaksinatør og sykepleier Hilde Elizabeth Hogga vaksinen på Lillian Nilsen. 

Tor Espen Simonsen

- Jeg satt og spiste frokost og fikk beskjed om at jeg måtte komme med en gang og få vaksinen, forteller Lillian Nilssen, før hun legger til:  

- Jeg sa bare «ja-ja-ja, så absolutt!».

- Det at jeg har fått vaksinen er kjempeflott, og noe jeg er veldig glad for, sier den pensjonerte bibliotekaren på telefon fra Nome sjukeheim.

Stedet der 77-åringen bor, er som kjent stengt for besøkende som en følge av de innskjerpede smittevernreglene.


- Merket ikke engang stikket
Rett etter frokost kjørte teamet av vaksinatører inn sitt trillebrett med utstyr, og gjennomførte den planlagte fordelingen av dosene.

29 langtidspasienter fikk første del av sin vaksine i dag, og det ventes at de 74 beboerne på Nome sjukeheim har mottatt beskyttelse mot covid-19 i løpet av februar.

LES OGSÅ: Siste melding fra Skade Langrenn 

- Vi som var i rommet fikk sprøyte etter sprøyte, og det har gått veldig bra. All ros til de ansatte for måten dette er gjennomført på, sier Nilssen.

- Jeg merket ikke engang stikket, det er akkurat som å ta influensasprøyta som mange er vant til. Og jeg har heller ikke merket noe i etterkant. Jeg kan berolige de som måtte være engstelige. Det er klart, er man engstelig, går det an å snakke med legen sin, men jeg vil si at vaksinen er veldig uproblematisk.

Teamet: Hilde Elizabeth Hogga, Tella Marie Nagelhus Pettersen og Tove Kåsene (t.h) har fått opplæring som vaksinatører ved Nome sjukeheim. Bakerst i rommet ser vi vaksinekoordinator Liv Marit Sannerholt Berget (Foto: Nome kommune). 


En fryktet sykdom før 1958
Onsdag 6. januar 2021 sto den samfunnsengasjerte pensjonisten fremst i vaksinekøen.

Men en slik medisinsk mulighet fantes ikke i barndommen. Dette bakteppet gjør at vaksineteamet har en helt spesiell betydning for 77-åringen.

Helt siden oppveksten har Lillian Nilssen slitt med svak muskulatur og smerter i ryggen. Svekkelsen har også vært en tilleggsbelastning da hun for noen år siden ble syk, og til slutt endte som langtidsbeboer på Nome Sjukeheim.

LES MER: Slik prioriteres risikogruppene i Nome 

Muskelplagene skyldes at Lillian som barn ble rammet av polio, en virussykdom som kan angripe og ødelegge de motoriske «forhorncellene» i deler av ryggmargen, og resultere i lammelser.

Dette var en fryktet sykdom, som kunne resultere i døden for svært unge mennesker. Men situasjonen endret seg da poliovaksinen ble innført på 1950-tallet.

- Jeg hadde polio som jentunge, før vaksinen var kommet, og vet hva dette har å si. Siden den gang har jeg alltid hatt dårlig muskulatur, og slitt med smerter. Derfor prøver jeg nå å gå en tur hver dag, og jeg har noen øvelser jeg gjør for å holde ting ved like og forsøke å bygge musklene, forteller Nilssen.

I Norge har poliovaksine inngått i det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet siden 1958.


- Når vi spør får vi svar

- Hvordan oppleves det å være beboer på en institusjon som er stengt for besøkende?

- Jeg er veldig fornøyd med at de stengte, og tenker at det burde vært gjort tidligere. Vi må sette en stopper for viruset, og da må vi si ja til tiltak. Det er klart det er trasig å ikke se folk, men vi har jo telefon, og det går an å prate sammen. Hvis ikke vi gjør vår del av dette, vil viruset bare fortsette.

- Opplever du at smittevernet blir godt håndtert der du bor?

- Ja, men jeg har egentlig ikke merket det så mye. På min avdeling er det mange som holder seg på rommene sine. Vi har fått god informasjon underveis – og når vi har spurt har vi fått svar. Selv om det ikke alltid er så lett for de som skal svare heller.


For å bruke denne hjemmesiden må du samtykke til vår behandling av personopplysninger.
Les vår personvernerklæring og vårt cookie-varsel.

Ok