Torsdag kommer svarene fra Fensfeltet

Analysene fra to dypboringer til 1000 meter på Fen legges frem på en pressekonferanse i Skien torsdag formiddag. Her er det vi vet så langt.


Tor Espen Simonsen

Det første borehullet ved nedlagte Fen skole ble sluttført lørdag 27. januar 2018. Her var funnene oppsiktsvekkende gode. Fra tidligere oppslag i Kanalen vet vi at «riktig» bergart finnes helt ned til bunnen av det rekorddype borehullet på 1001,5 meter.  

Nesten alle kjernene som ble tatt opp ved Fen skole viser rauhaugitt. Det er i denne bergarten at de mye omtalte REE-mineralene («sjeldne jordarter») finnes. Rauhaugitt kan også opptre som «rødberg», det vil si som rustenrød stein slik man finner i Gruveåsen. Det røde fjellet gjør det vanskelig å separere og utvinne REE-mineraler. «Rødberg» er ikke funnet ved Fen skole, noe som er gode nyheter for eventuell gruvedrift.

LES OGSÅ: Overskudd for Nome kommune i 2018

Det er dessuten funnet REE-forekomster i rauhaugitten:
- Mineraler med REE er påvist sporadisk gjennom flere deler av kjernelengden, opplyser Norges geologiske undersøkelser (NGU). Forekomstene er så hyppige at man med det blotte øye kan se dem i kjernene som regiongeolog Sven Dahlgren viser frem på bildet over.

Resultatene fra den andre boringen ved Nome videregående skole, avdeling Søve er mindre kjent. Vi vet at det her oppsto tekniske utfordringer og at entreprenøren fikk problemer med å hente opp «hele» kjerner. Det er derfor boret to hull ved Søve. Med andre ord er det ikke boret to hull ned til 1000 meter, men tre hull på til sammen 2000 meter.

Vi vet ikke om resultatene fra Søve er like oppløftende som de fra Fen skole.

-Hvorfor ble det boret på Fen og Søve?
Det er flere grunner til dette. Målet er å avgrense og forstå størrelsen på forekomsten av «riktig» bergart  - og derigjennom forekomstene av REE. Men man vet egentlig ikke hvor det er lurest å bore. Hullene er valgt ut på bakgrunn av andre prøver som er gjort, og det man antar er et slags «REE-belte». Beltet utgjør cirka 1,5 kvadratkilometer og strekker seg fra foten av Fenslia via Borgen og Søve til Norsjø.

LES OGSÅ: Starter byggingen av 10 nye leiligheter på Ulefoss

Kan gruvedrift starte nå?
Nei, ikke ifølge NGU og regiongeologen. Dersom de vitenskapelige analysene av 2000 meter kjerneprøver fra Fensfeltet er positive, vil det åpne for nye kommersielle undersøkelser.

Ifølge Sven Dahlgren kan det være behov for rundt 100 nye dyphull, før man kan si endelig ja eller nei til gruvedrift. Da snakker vi om et kostnadsbilde på én til to milliarder kroner. Det høres mye ut, men er for småpenger å regne hvis man sammenligner med hvor mye leteboring i Nordsjøen koster.

Ikke alle er enige med NGU og regiongeologen 
Det private selskapet Ree Minerals AS som sitter på rettighetene i en del av «Ree-beltet» har selv gjennomført et 30-talls boringer. Ingen er så dype som de to vi her snakker om, men selskapet sier de vet nok om forekomsten og teknologien som kreves til at gruvedrift er mulig.

Den tredje og siste aktøren som kan knyttes til Fensfeltet er ReeTech, der Cappelen-systemet er inne på eiersiden. Selskapet bygget et pilotanlegg på Herøya i 2014 for oppkonsentrering og separasjon av REE-mineraler, og anser utvikling av teknologi som viktigere enn kartlegging av Fensfeltet.

Ifølge bransjebladet Tekna mener aktørene i TeeTech at forekomstene på Fen uansett ikke har verdi, før den rette teknologien er på plass.

HENG DEG PÅ: Få gratis nyhetsbrev fra Kanalen

Hvorfor må det bores 100 nye hull?
Begrunnelsen for at private gruveaktører ifølge regiongeolog Sven Dahlgren må bore opptil 100 nye dyphull, er kompleks og sammensatt. Men det handler i hovedsak om to ting: 1) Skaffe seg et tredimensjonalt bilde av REE-forekomstene under bakken. 2) Finne ut nøyaktig hvor det lønner seg å etablere gruven, og finne de rikeste forekomstene av REE.

Det er først når denne kartleggingen er klar, at avgjørelsen om gruvedrift kan tas, mener Sven Dahlgren.


Dypboring: De første kjernene fra dypboringen ved Fen skole er hentet ut. 

Hva avgjør egentlig om det blir gruvedrift?
Noen av svarene på om ny gruvedrift kan være aktuelt, vil bli besvart på torsdagens pressekonferanse. Dette handler om:
-Hvor dypt ned går forekomsten av "rett type" rauhaugitt? Jo dypere desto bedre. 
-Er forekomsten av REE av en slik art at det åpner for billig og miljøvennlig teknologi i utvinningen?

Vi vet altså noe fra det første hullet, men mindre om boringene ved Søve.

LES OGSÅ: Store ordrereserver hos Tveito Maskin

Dette får vi ikke svar på nå:
-Vil gruvedrift på Fen, i høykostlandet Norge, bli konkurransedyktig i et internasjonalt marked?
-Hva vil monopolmakten Kina foreta seg? Kina kan i teorien dumpe prisene på REE og gjøre det kommersielt umulig å drive gruve på Fen.
-Vil norske myndigheter, lovgiving og virkemiddelapparat være rigget til å håndtere en situasjon der et nytt «oljeeventyr på land» blir etablert på Fen i Nome i Telemark?
-Finnes det privat kapital og investeringsvilje?  


Ree Minerals AS: Her ved Aslak Aslaksen 

Skal Fen-samfunnet sprenges vekk?
Nei, de fleste eksperter og involverte parter har sagt at åpne dagbrudd på Fen er helt uaktuelt.
Lukkede gruver med moderne og strenge miljøkrav og høye standarder for HMS vil legges til grunn, heter det. Robotisering og høyteknologi er sannsynlig.  

HENG DEG PÅ: Få gratis nyhetsbrev fra Kanalen

Lokalsamfunnet på Fen kan i så fall fungere mer eller mindre som før. Ny gruvedrift vil kunne innebære vekst i nye arbeidsplasser, som kan være positivt både for Fen, resten av Nome og regionen rundt.

Men det er fortsatt et åpent spørsmål hvordan overskuddsmassen fra en lukket gruve skal deponeres. Deler av denne massen vil ha radioaktive thorium i seg, ettersom dette finnes naturlig i Fensfeltet.

Regiongeolog Sven Dahlgren påpekte i et foredrag nylig at bergverksindustrien i Norge har et «imageproblem» og at det er store mangler i informasjonsarbeidet.

For å bruke denne hjemmesiden må du samtykke til vår behandling av personopplysninger.
Les vår personvernerklæring og vårt cookie-varsel.

Ok