Spørsmål fra Halvorsen

Spørsmål fra Halvorsen

Spørsmål angående
Fensfeltet til ordfører Jan Thorsen i kommunestyret 16. juni.

En rekke geologiske lokaliteter på Fensfeltet har blitt
vernet ved lovvedtak. Det har vært med å sørge for at  feltet – stort sett – har fått beholde sine
særegne geologiske lokaliteter. Selv om de vernede områdene får være i fred, er
det dessverre all grunn til å tro at det hvert år hogges ut viktige lokaliteter
som fraktes ut av feltet. Senest i i fjor og i inneværende år er en forekomst
av mangan så og si helt fjernet.

Fensfeltet er typeområdet for såkalte karbonatittkkomplekser
generelt. På feltet finnes det dessuten typelokaliteter for en rekke bergarter
med navn fra stedet, som søvitt, fenitt, damtjernitt o.s.v.

På bakgrunn av den unike geologiske strukturen er Fensfeltet
kjent blant geologer og andre interesserte over hele verden. Uttak av stein fra
Fensfeltet går trolig tilbake til 1920-tallet da feltet ble kjent. I de senere
år har Fensfeltet fått en «renessansse». Stadig flere steinsamlere er å se på
feltet.

Mitt første spørsmål blir da følgende: Hva kan Nome
kommune gjøre for å hindre at viktige lokaliteter forsvinner fra Fensfeltet på
grunn av de nevnte uttakene?

Interessen for Fensfeltet har resultert i en stadig større
strøm av folk som vil oppleve området, dets geologi og historie. Undertegnede
er kjent med at tekst og illustrasjoner til skilter for feltet er gjort klare.

Mitt andre spørsmål blir da følgende: Når vi skiltene i
Fensfeltet komme på plass?

Det er en kjent sak at interessen for grunnstoffet thorium
på Fensfeltet har vært – og trolig fortsatt er stor. Thorium er etterspurt i
høyteknologisk industri og særlig i forbindelse med atomkraftverk. Seneste 1.
juni i år hadde Kanalen en større reportasje som omhandlet thoriumsleting på Fensfeltet.

For å underbygge mitt siste spørsmål tar jeg kort med et par
andre synspunkter. Hvis det blir snakk om en ny gruve- og/eller dagsbruddsdrift
på Fensfeltet er det min ærbødige påstand at det blir drift basert på uttak av
niobmineraler i bergarten søvitt. Norsk Bergverk - Søve Gruber drev sin
virksomhet slik fra 1952 til 1965. På begynnelsen av 1980-tallet fant
prospekteringsselskapet A/S Fenco malmpartier i Tuftehavnen med 10 ganger så
mye niob som i den malmen som var gjenstand for drift ved Søve Gruber.

Når thoriumsleting og annet rundt Fensfeltet kommer opp får
en inntrykk av at det gjelder begrensede områder på feltet. Faktum er at store
deler av Fen med Tufte – kalt Vestfeltet og Østfeltet  i geologisk sammenheng - er båndlagt for
eventuell drift etter mineraler. Såvidt undertegnede kjenner til har Staten og
firma S. D. Cappelen fortsatt undersøkelses- og utvinningsrett på dette
området. Det som tidligere ble kalt utmålsrett. Firma Cappelen fikk f.eks. for
rundt 30 år siden tildelt utmålsrett på noe under 1000 dekar som dengang
berørte 70 grunneiere.

Det råder betydelige uklarheter rundt mineralletingen på
Fensfeltet. Særlig komplisert blir det når flere aktører bokstavelig talt
opererer i terrenget på vegne av andre interessenter. På 1980-tallet måtte A/S
Fenco gi etter for krav om informasjon. Slik det nå ser ut til å utvikle seg er
det igjen behov for en fullstendig informasjon om mineralleterne, eiendommer
som kan bli berørt, eventuelle restriksjoner på privat eiendomsrett, omsetning
og prising av eiendom sett i lys av båndleggingen, og andre spørsmål som
innbyggerne i området måtte ha.

Mitt tredje spørsmål blir da: Vil ordføreren ta initiativ
til et informasjonsmøte som skal belyse alle sider ved det som skjer på
Fensfeltet, både i den nåværende fasen og ved en eventuell drift?

Tormod Halvorsen. 

Se ordførerens svar

Tilbake til hovedartikkel

For å bruke denne hjemmesiden må du samtykke til vår behandling av personopplysninger.
Les vår personvernerklæring og vårt cookie-varsel.

Ok