Når tall og millioner flyr i lufta – en rask guide

Lokalpolitikk, og politikk generelt, handler veldig ofte om tall. Ikke minst røde tall. I Nome har vi diskutert 8 millioner, 13 millioner og 7 millioner – kroner altså. Men hva viser disse enorme pengesummene til? Hva har egentlig fylkesmannen med dette å gjøre? Og hvorfor foreslo rådmannen å stenge Helgen barnehagen? Her er en rask guide.

Tor Espen Simonsen

Blir du også lettere forvirret når millionsummer flyr i lufta i de politiske debattene? Kanalen har laget en guide som kanskje kan oppklare noen av uklarhetene. Her er en liste over ni «millionsummer» som har preget lokalpolitikken i Nome de siste månedene.
 

«8 millioner #1» 
Dette tallet viser til underskuddet i Nome kommune i 2014. Alle etatene – helse, skole, teknisk, kultur – brukte for mye penger eller opplevde sviktende inntekter i fjor.

«8 millioner #2»
Men en kommune kan ikke gå konkurs, derfor er det heller ikke lov å drive i minus. Det betyr at politikerne må kutte 8 millioner i 2015 for å «betale tilbake» underskuddet og komme ajour. Gjør man ikke det havner Nome til slutt på ROBEK-lista, som betyr at vi settes under administrasjon av staten (fylkesmannen).

I den forbindelse la rådmannen i går frem en lang kuttliste for politikerne, der han
blant annet foreslo en midlertidig stenging av Helgen barnehage. Det blir riktignok ikke noe av stengingen, ettersom politikerne sa nei allerede torsdag. Men en rekke andre upopulære nedskjæringer er også foreslått. Først i juni tar politikerne endelig stilling til resten av tiltakene og bestemmer hvordan det skal kuttes.

Du kan lese mer om rådmannens forslag her


Rådmann i Nome, Bjørn G. Andersen 

«8 millioner #3» 
Nome kommune mener Fylkesmannen i Telemark «skylder» oss i Nome 8 millioner kroner i såkalte skjønnsmidler. Disse millionene har ingenting med underskuddet i fjor å gjøre, men er penger som egentlig skulle vært til disposisjon i 2015 – altså i år.

I forbindelse med statsbudsjettet hvert år får kommunene definert sine inntekter fra staten. En stor del av midlene er såkalte «rammeoverføringer» til drift av de kommunale tjenestene (skole, omsorg, helse og så videre). Her foretas utbetalingen etter en matematisk utregning av statistiske behov. Men statistikk kan som kjent være urettferdig. Derfor finnes det også en pott med skjønnsmidler, som skal utjevne urettferdigheter. Disse pengene fordeles etter fylkesmennenes skjønn. Men denne gangen gikk det fryktelig galt (se neste punkt under bildet).


Fylkesmann i Telemark, Kari Nordheim-Larsen

«13 millioner» 
Nome, Hjartdal og Drangedal ble «rammet» av en endring i arbeidsgiveravgiften i juni i fjor. I den forbindelse fikk disse tre kommunene redusert sine rammeoverføringer for 2015 med mange millioner kroner. For å hindre urettferdige utslag, forutsatte staten at fylkesmannen skulle jevne ut byrden i fordelingene av skjønnsmidlene. Det skjedde imidlertid ikke, og de tre kommunene fikk til slutt 13 millioner kroner mindre enn de hadde ventet.

«7 millioner» 
Skjønnmiddel-saken endte selvsagt i rabalder, og saken er ennå ikke oppe og avgjort. Men for to uker siden bestemte kommunaldepartementet at Fylkesmannen i Telemark får overført 7 millioner kroner ekstra, som skal fordeles på Nome, Hjartdal og Drangedal. Dette er altså bare halvparten av «kravet» på 13 millioner.

«4,5 millioner» 
Ettersom Nome kommune er den desidert største av de tre rammede kommunene (Nome, Hjartdal, Drangedal) har vi krav på rundt 65 prosent av de 7 millionene. Eller om lag 4,5 millioner. Problemet nå er at ingen riktig vet når fylkesmannen vil betale ut midlene, eller på hvilken måte summen blir fordelt.


Budsjettkameratene i Nome: Disse politikerne samlet seg om 2015-budsjettet i desember. 


«3,2 millioner» 
Så kan vi spørre: Hvilken betydning har alt dette for økonomien i Nome? I svaret dukker en ny millionsum opp. Denne gangen 3,2 millioner. Da lokalpolitikerne i desember laget budsjettet for 2015, manglet man altså 8 millioner i skjønnsmidler. På dette tidspunktet visste ingen at kommunen kom til å gå med 8 millioner i underskudd.

Men det politikerne gjorde, var ganske genialt.

For å legge press på fylkesmannen og staten, puttet politikerne alle de manglende skjønnsmidlene (8 millioner) inn i budsjettet. Populært ble disse pengene da kalt «forventningsmidler» - underforstått sa Nome kommune: «Vi forventer å få de 8 millionene som er våre, derfor bruker vi også pengene i budsjettet». For sikkerhets skyld plasserte 
politikerne over halvpartene av de «fiktive» pengene på fond og brukte bare 3,2 millioner til konkrete tiltak. 

«1 minus 8 millioner» 
Ja da, nå blir det komplisert, og vi er over i gjetningens verden. Dersom Nome får overført sine 4,5 millioner fra fylkesmannen, sitter man altså igjen med et lite pluss på en drøy million. Denne millionen vil bli brukt til å dekke underskuddet fra 2014 – og da reduseres på et vis underskuddet i 2014 fra 8 til 7 millioner, og politikernes kutte-jobb blir litt enklere.

«80 millioner»
Den store bekymringen i Nome, Hjartdal og Drangedal er nå at feilen som i førsteomgang snøt dem for 13 millioner kroner skal bli gjentatt hvert eneste år fremover. Ekstrabevilgningen fra kommunaldepartementet på 7 millioner kroner endrer ikke på det kommunene mener er grunnleggende galt i systemet. 8 millioner kan derfor bli til 80 millioner om vi ser saken i et tiårsperspektiv. 


God helg alle sammen.


 

 

For å bruke denne hjemmesiden må du samtykke til vår behandling av personopplysninger.
Les vår personvernerklæring og vårt cookie-varsel.

Ok