Vedtok innkjøp- og ansettelses-stopp


Med fire mot to stemmer vedtok Nome formannskap å innføre innkjøp- og ansettelsestopp i kommunen ut året.

 

STERK LUT: -Senterpartiet føler at situasjonen er så anstrengt at vi må bruke sterkt lut, sa ordfører Jan Thorsen som fikk formannskapet med på forslaget om innkjøps- og ansettelsesstopp. Saken behandles i kommunestyret i morgen torsdag.             Foto: Britt Eriksen

Britt Eriksen
I morgen torsdag behandler kommunestyret saken.
-Senterpartiet føler at situasjonen nå er så anstrengt at vi må bruke sterk lut. Vi foreslår derfor at det innføres innkjøps- og ansettelsesstopp ut året, sa ordfører Jan Thorsen som fikk medhold, minus to stemmer i formannskapet.
Dårlig forslag
-Nå mener vi selvsagt ikke at det ikke skal kjøpes inn helt nødvendig utstyr, men at det skal sendes et sterkt signal om å bremse kraftig, understreket Thorsen som heller ikke ønsket ansettelser i vakante stillinger resten av året.
Teknisk sjef Per Kristian Bjønnes, likte forslaget fra ordføreren dårlig, og mente at det ville bli tungvint å forholde seg til.
-Hva om det går en varmtvannstank i en kommunal leilighet? Må vi løpe til rådmannen hver gang vi må kjøpe inn nødvendig materiell? Da er det bedre med et generelt kutt slik at vi vet hva vi har å forholde oss til, mente han.
Krevende situasjon
Per i dag ligger Nome kommune an til en manko på 2,3 millioner kroner, og ennå gjenstår en tøff høst.
-Det er en veldig krevende situasjon, og vi har ikke funnet de millionene som skal til for å dekke underskuddet, forklarte budsjett- og regnskapsansvarlig Roar Lindstrøm.
Fra før sliter kommunen med å dekke inn det driftsmessige underskuddet fra 2007 og 2008, på 2,46 millioner kroner, noe som er en forutsetning for å kunne bli fristilt fra ROBEK-registreringen sommeren 2011. I tillegg må inneværende års drift ikke gjøres opp med underskudd.
Overforbruk
Fra ansvarsområde 1, hvor NAV utgjør en vesentlig post, varsles det at det vil bli umulig å holde driften innenfor tildelte budsjettrammer. Gapet totalt er anslått til å bli på hele 3,050 millioner kroner hvorav NAV bidrar til et merforbruk på 2,85 millioner kroner. Av disse igjen har økonomisk sosialhjelp en budsjettsprekk på 1,6 millioner.
Hovedforklaringen på det er at stadig flere mottar økonomisk sosialhjelp. Et stramt arbeidsmarked, og få jobbmuligheter for  visse grupper, er noe av forklaringen, men flere søker også sosialhjelp på grunn av høye strømregninger og økende gjeldsproblem.
Også skole- og barnehageetaten ligger an til et betydelig overforbruk, på i overkant av én million kroner. Her er det skolene som har den største utfordringen med hovedvekt på å dekke tilbud til barn med ekstra behov.

For å bruke denne hjemmesiden må du samtykke til vår behandling av personopplysninger.
Les vår personvernerklæring og vårt cookie-varsel.

Ok