Den kjedelige, gylne middelvei

Kanalen tar nå en velfortjent sommerferie. Neste utgave kommer fredag 5. august.

Selv tar jeg ferie etter et halvår som journalist i din lokalavis. I den perioden har jeg vært med på 22 avisutgivelser der jeg har skrevet omtrent 170 artikler om stort og smått. Alle tekstene omtaler saker, personer og organisasjoner i tilknytning til lokalsamfunnet. Så er spørsmålet hva journalisten har lært?

Da jeg gikk inn i Kanalen lovet jeg meg selv å aldri være med på svertekampanjer - eller la meg rive med i moralsk panikk over den ene eller andre som ikke "gjør jobben" sin. Ingen moralisering eller hofteskudd, altså. I så fall ville jeg heller finne noe bedre å gjøre.

Mange forteller meg at "Kanalen er best når den ikke er negativ" eller at jeg "skriver positivt" (det siste er skryt). Med det in mente har det vært godt å tenke med Bernt Hagtvedt. Han har sagt om norsk presse at det ikke er "flokkdyrmentaliteten", men det intellektuelle armodet, som er problemet. Derfor har jeg kommet til at premisset i tilbakemeldingene er feil: Kanalen skal ikke være verken positiv eller negativ. Den skal være konstruktiv.

Oppslag fra denne våren illustrerer likevel hvor vanskelig det kan være. Om Lille Ulefos skulle vi kanskje ikke skrevet noe som helst. Samtidig er det Kanalens oppgave å speile samfunnet og bringe fakta på bordet. Spør du meg oppstår unødige rykter når noen tenker at en sak forblir ukjent så lenge den ikke er nevnt i avisa. Hvis dét er en riktig observasjon er åpenhet å foretrekke, slik at saksforhold kan belyses grundig av en redaksjon.

Samtidig skulle vi kanskje søkt oss nærmere folk - skrevet mer om arbeidsliv og skildret livserfaringer. Men vi skulle også søkt avstand og oftere satt lokaliseringskrangler eller lignende inn i nasjonale og globale sammenhenger. Et annet oppslag denne våren, det om thorium og Fensfeltet, illustrerer: Fensfeltet angår potensielt store kommersielle verdier – noen snakker om et nytt oljefond, men Fensfeltet angår óg menneskers hjem, naboskap, fremtid.

Jeg mener vi har et enkelt mål - om å lage en best mulig avis for leserne. Men all den tid vi er på vei mot et mål skjønner vi også at veien ledsages av sidegrøfter. Styrer vi viljeløst i den ene, er vi feige, sedate og stiller for få kritiske spørsmål. Faller vi i den andre, lager vi storm i vannglass og maler ut konflikter der de helst burde søkes løst oppbyggelig, ved samtale.

Begrepet "samtale" rører derfor ved sakens kjerne. Som nevnt, lokalavisa skal speile samfunnet – men være konstruktiv. Det vil si å stille spørsmål som bidrar til oppklaring og dialog, som peker framover og som gjør avisa til et samlingspunkt der motsetninger kan møtes, høre hverandre ut og brynes.

Dette er den kjedelig, gylne middelvei.

God sommer!

Tor Espen Simonsen
Journalist, Kanalen

For å bruke denne hjemmesiden må du samtykke til vår behandling av personopplysninger.
Les vår personvernerklæring og vårt cookie-varsel.

Ok