DEN FØRSTE: – Dette er den første radioen jeg hadde, en Kurér fra 1960-tallet. Den ble brukt som mottaker og fungerer også i dag, sier Ivar. FOTO: Unni BuverudFOTO: Unni Buverud
SELVLAGET: Denne bærebare turradioen har Ivar bygd selv. Den har han med i gapahuken. FOTO: Unni BuverudFOTO: Unni Buverud
ALT FOR MANGE: Ivar innrømmer at han egentlig bare trenger en tranceiver, men det er artig å ha mange. FOTO: Unni BuverudFOTO: Unni Buverud
DEN ELDSTE: Dette er den eldste tranceiveren i samlingen til Ivar. FOTO: Unni BuverudFOTO: Unni Buverud
SYNLIG BEVIS: Her er bevisene på at Ivar er en ekte, godkjent radioamatør. FOTO: Unni BuverudFOTO: Unni Buverud
QSL-KORT: Som en bekreftelse på at han har vært i kontakt med folk i andre land, får han tilsendt slike QSL-kort i posten. FOTO: Unni BuverudFOTO: Unni Buverud
GAMMEL MIK: Denne gamle mikrofonen er fra 1960-tallet. FOTO: Unni BuverudFOTO: Unni Buverud
ANTENNER UTE: I tillegg til disse antennene på hustaket, har Ivar satt opp ei kjempestor antenne ute på tunet. FOTO: Unni BuverudFOTO: Unni Buverud
LA9GNA KALLER: Som radioamatører flest, har også Ivar Nilsen et eget godkjent kallesignal. FOTO: Unni BuverudFOTO: Unni Buverud
Herfra er Ivar på bølgelengde med hele verden
PublisertSist oppdatert
Hjemme i kjelleren på Håtveit har ulefossingen Ivar (68) et rom fullt av utsyr som viser at han er en ekte radioamatør.
