En visjon…

Jeg ser det for meg – om noen tusen år – at romvesener vil komme til Vrangfoss sluser. De vil starte et arkeologisk arbeid her. De vil finne mektige stein-konstruksjoner og vann-systemer, – og de vil undre seg: hva slags skapninger kunne ha utført alt dette? Nysgjerrige vil de lete videre, og finne noen nedgrodde bronse-skulpturer. Da vil de forstå at små, myke vesener lik disse figurene måtte ha sprengt seg inn i granitten og kanalisert vannets veier dit de selv ville. De vil forstå at disse gamle jord-boerne hadde en naturlig autoritet over sine omgivelser takket være en egenskap som ikke først og fremst bestod av rå muskel-kraft eller kløkt, men heller av noe mer åndelig som bandt dem sammen og gjorde dem sterke. For på nærmest mirakuløst vis fant romvesenene også en eldgammel bok gjemt i en solid boks. Etter selvfølgelig først å ha løst selve skrift-koden, – leste de i boka en tekst av en viss Paulus. Han beskrev det samhold, den tro, det håp og den kjærlighet som må ha preget disse ur-menneskene. «Størst av alt er kjærligheten» – leste de.