Historien om «INLAND», og om farer som truet

Bildene, som mange lesere sikkert kjenner igjen, viser kanalbåten «D/S INLAND»

Det var en helt spesielt fin båt som trafikkerte kanalen i mange år.  Denne gangen skal vi fortelle litt om dette skipet og om dramatiske begivenheter for Bandak-Norsjøkanalen.  Det er nemlig ikke noen selvfølge at vi har og kan glede oss over vannveien vår.

Norsjø-Skienskanalen sto ferdig allerede i 1861.  Men Bandak-Norsjøkanalen ble åpnet i 1892, etter 5 års byggetid.  Det er DEN delen som er «VÅR», med alle sluseanleggene beliggende i Nome kommune.

«D/S INLAND» ble bygget ved Lindholmen verft i Gøteborg i 1876.  Den var på 139 brt, var 93,8 fot lang og 17,6 fot bred.  Kunne ta 175 passasjerer, hadde besetning på 6 mann pluss 4 «piker».  Den gikk på Gøtaelven de første 5 årene.  I 1882 ble den kjøpt av et selskap i Skien, og gikk i 12 år mellom Skien og Notodden, men da Bandak-Norsjøkanalen var åpnet, kom den inn i trafikken der.  «INLAND» var ekspressbåten, tok kun passasjerer og ikke last, og gikk tur/retur Skien-Dalen daglig.  Alle rutebåtene hadde 1. og 2. klasse.  Noen skip hadde eget postkontor om bord og fraktet mye post.

«INLAND» var «Kongeskip» også.  15. august 1912 fraktet den Kong Håkon VII med følge fra Ulefoss til Dalen.  Da hadde skipet på forhånd gjennomgått en omfattende oppussing og fornyelse, og så ekstra praktfull ut.

Båttrafikken på kanalen nådde toppen i året 1913.  På det meste var det 12-13 rutebåter i drift pluss mange mindre fartøy.  Utbygging av jernbane og forbedring av veiene ble stadig større konkurrenter til kanaltrafikken.

I 1956 ble «INLAND» solgt til Grenland mek verksted for ombygging til lastebåt Etter omflakkende liv ble den i 1975 omdøpt til «Nessvaag».

I begynnelsen av 1990-tallet begynte noen entusiaster å prøve å finne ut hva som hadde skjedd med skipet.  Den ble lokalisert oppe i Finnmark, kaptein Johan Rye Holmboe på «Victoria» seilte den sørover med mannskap i et forferdelig dårlig vær, men kom fram.  Lørdag 10. oktober 1992 ble den seilt opp til Ulefoss i regn og tåke.  Mange skuelystne hadde møtt opp på Ulefoss Brygge for å ønske «INLAND» velkommen heim.  Navnet var hengt opp på brua på båten, fylkesordfører Svarstad var der, musikkorpset spilte og det var glede over å få «INLAND» «heim».

Dessverre fikk historien en trist slutt.  Det viste seg at skipet var så rustent og dårlig at det ikke lot seg gjøre å restaurere den.  Den ble derfor dratt ut i fjorden og senket på havets dyp. 

En kritisk tid

I 1972 satte Industridepartementet ned et utvalg til å vurdere kanalens fremtid.  Den var nedslitt og trengte betydelige investeringer for å kunne leve videre.  Det var Bandak-Norsjø som var kritisk, -den nedre delen måtte holdes oppe uansett.

Utvalgets utredning ble avgitt 22. januar 1975 (NOU 1975: 3).  7 tenkelige alternativer ble skissert. I 4 av alternativene var det foreslått å legge ned Bandak-kanalen, og det var 2 nedleggelsesalternativer som ble anbefalt.  De ble ansett som å være bedre enn å opptrettholde kanalen.

Er det noe rart i at mange ble opprørt!

Heldigvis gikk det jo ikke slik. Det er i dag den klart største turistattraksjonen vi har i Telemark, og tenk at alle sluseanleggene ligger i Nome.  Vi er kanalkommunen!

Kanalutstillingen på Krøsset på Ulefoss har vært verdifull.  I år har det ikke vært mulig å ha den oppe.  Det er et stort savn og ønske fra mange at den igjen kan bli åpen, og den etterspørres av turistene.

ØyHa