Holla Kæntish er næring for læring

I tre uker skal den store kantina på Holla fylles med liv. Fire elever jobber med kokken Sondre Traaen hver dag. Sammen skal de lage 127 lunsjretter til medelevene på noen få timer. I tillegg serveres det gratis frokost fra klokka åtte.

Kokken Sondre ble spurt om han ville være med da skolen skulle prøve ut kantinedrift som pilotprosjekt. Han takket ja med glede. Nå jobber han side om side med elevene, samtidig som han sørger for at maten kommer på bordet.

– Dette er veldig viktig og meningsfullt. Elevene får en reell oppgave de må levere på. Samtidig lærer de å lage mat, og ikke minst får de oppleve teamfølelse og samarbeid. Jeg tror dette kan være et viktig lim i skolehverdagen, forteller Sondre.

Fra tomt rom til skolens hjerterom

Den store kantina har stått ubrukt lenge. Nå håper skolen at den kan bli et naturlig samlingspunkt der elever møtes på tvers av klasser og trinn.

«Vi ønsker å satse på skolemiljøet. Målet er å gjøre kantina til hjerterommet på skolen, der elevene kan bli kjent med hverandre på tvers av klasser og klassetrinn. Samtidig skal de få være med på å drive prosjektet og oppleve at de har noe å si for hvordan skolehverdagen deres skal være», sier Camilla Haugerud, inspektør på ungdomstrinnet ved Holla 10-årige skole.

For henne handler dette Hjernekraft-prosjektet både om trivsel, inkludering og læring. Elevene får prøve seg i et praktisk arbeidsmiljø, ta ansvar og bidra til noe som betyr noe for andre.

Elevene har gitt kantina sin egen identitet

Elevene har selv laget alt fra navn, t-skjorter og skilt til dekor og spillelister. Elevrådet har også vært med på å bestemme reglene. Deres mål var å gjøre kantina til et sted elevene føler tilhørighet til og har lyst til å være.

 «Stemningen i kantina er veldig bra. Jeg føler at alle er positive til det nye opplegget, og at alle prøver å gjøre sitt beste for at dette skal fungere for alle», sier Oliver, nestleder i elevrådet.

Elevrådsleder Tobias er også fornøyd med at Holla Kæntish serverer sunn og variert mat hver dag.

«Før var det mange som spiste mye nudler og godteri. Nå får alle sunn mat, og det gjør det lettere for alle å konsentrere seg i timene», sier han.

Mat i magen gir bedre skoledager

Gratis frokost og lunsj er også et viktig grep for å gi elevene en bedre skoledag. Inspektøren Camilla forteller at mange elever ikke har spist frokost før de kommer på skolen, og at noen heller ikke har med seg matpakke.

Elevene merker også forskjellen.

«Hvis man ikke har råd til mat hjemme, så får man mat gratis her på skolen. Det synes jeg er et veldig fint opplegg. Det gir alle like muligheter til å komme seg gjennom hele skoledagen», forteller Julie som er en av dagens elevkokker.

Lunsjen skaper miljø

Det at elevene får ansvar for en konkret oppgave gir dem verdifulle erfaringer. De må samarbeide, holde tempoet oppe og sørge for at resultatet blir bra.

– Jeg tror det gir en positivitet og en bedre struktur i skoledagen. Det å være en bidragsyter, lære å lage mat og kjenne på at man jobber sammen mot et felles mål, er viktig. Det handler like mye om miljøet som om maten, sier Sondre.

Camilla håper at erfaringene fra de tre ukene kan gi skolen grunnlag for å tenke større. Hennes drømmescenario er å ha en fast person i kantina som kan bli en viktig ressurs, både som kokk og en som bidrar til et godt skolemiljø.

Fra pilot til framtidas skoletilbud?

Holla Kæntish er et av ni pilotprosjekter som skal prøve ut nye måter å skape bedre læring, mestring og trivsel på i Nome. For Holla handler det nå om å bruke de tre ukene godt. Kan en kantine bli mer enn et sted å spise? Kan den gi elevene mer ansvar, gjøre skoledagen bedre og bidra til at flere gjør det bra på skolen?

På Holla er i hvert fall kantina ikke lenger et tomt rom. Nå er den full av mat, musikk, arbeid og elever som har fått et nytt sted å høre til.

Resultatene fra pilotprosjektene skal presenteres under Hjernekraft Uka i april 2027.